Helene Mayerhofer Grøgaard

Da har Helene fått et siste hvilested på Nordre Gravlund. Korset hadde hun selv kjøpt for et og et halvt år siden!

Jeg minnes Helene som ei livsfrisk og livsglad jente. Og slik vil jeg alltid minnes henne. Derfor er det ufattelig at hun er borte fra oss Men hun lever i våre minner og jeg vil ta vare på de gode minnene. Vi ses igjen Helene på den andre siden.

Kommer til å savne vakre og gode deg . Hvil i fred

Så vondt at livet ble for hard å bære. Jeg kommer til å savne spilloppene dine, latteren og bydelen er blitt mye fattigere. Kondolanser til familien. Hvil i fred Helene

Hvil i fred, kjære Helene.

Takk for alle fine ord og vakre blomster. Det varmer at dere har gode minner om Helene og deler sorgen.

Interessert, engasjert, morsom og vakker. Hvil i fred Helene ️

Min aller kjæreste Helene! Jeg følte meg så usikker og alene da jeg kom inn i klasserommet den første dagen på Fagerborg skole, Men du kom rett bort til meg med det varme smilet ditt, og jeg kjente umiddelbart på et fellesskap og en trygghet sammen med deg. Du skrev et nydelig brev til meg den dagen, som jeg har tatt vare på, Det var lett å være venn med deg, for du var så åpen, imøtekommende og lite moraliserende. Jeg kunne dele både det vanskelige og det fine i livet med deg, og du delte også med meg. Slik husker jeg deg: Du var fantasifull og fyrrig. Du skravlet som en foss. Du lo masse, og var god til å danse. Du var lojal og knyttet svært sterke bånd til de du var glad i, enten det var familie, venner i Norge og utlandet, eller til de bevingede/firbente skapninger. Du lagde den aller beste desserten -: stekte bær med smeltet, hvit kokesjokolade. <3 Helene, jeg er så glad i deg!! Og jeg skullle fryktelig gjerne hatt deg her nå, og gitt deg min aller varmeste klem. Hvil i fred min kjæreste Helenita. Du spredde lys og kjærlighet i verden.

️

Kjære, vakre Helene. Noen elever glemmer man aldri. Du er en sånn elev! Det er med dyp sorg jeg fikk vite at du har reist av gårde og aldri mer kommer tilbake. Du har vært i hjertet mitt fra vi ble kjent høsten 1997. Ei nydelig, morsom, sprudlende, blid, bestemt og omtenksom jente som ga mye av seg selv. Men også ærlig, søkende og sårbar. Vi fortsatte å holde kontakten. Jeg husker spesielt en varm sommerdag du kom på besøk. Vi snakket om livet, pratet, lo, du koste med hundene mine og fortalte stolt hvordan det stod til med alle i familien din som du var så uendelig glad i. Livet var fint. Du var så god. Du var så glad. Jeg vil aldri glemme det øyeblikket. Nydelige, omtenksomme Helene. Så fløy du av gårde, og på et tidspunkt glapp du for meg. Men aldri i hjertet, Helene! Jeg håper du har landet, at du har fått fred. Du har satt dype spor, og jeg vil aldri glemme deg! Min dypeste medfølelse går til familien din.