Per Sølvberg

Minneord til Per fra nabolaget på Nordberg Per var raus, åpen, morsom, kryptisk, kunnskapsrik og sosial ikke rart han hadde stor omgangs- og bekjentskapskrets. Alle kjenner vi Per fra ulike perioder og områder i livet, vi Mons Carl, Emil og Kåre kjenner han som nabo og venn på Nordberg. Samlet har vi kjent Per fra da Anders var spebarn for drøyt 18 år siden. Gjennom fellesskap og turer har våre familier blitt godt kjent. Ungene kan støtte seg på hverandre i glede og om motstand skulle komme. Dette var noe Per syntes var spesielt viktig. Damene er flinke til å møtes titt og ofte gjerne uten oss gubbene. Vi, gubbene, hadde vårt fellesskap; over en øl, ute på tur og i prat om livets mangehånde tildragelser. Per var kjapp i toppen og bidro til like kjappe taktskifter i praten. Den rause Per doblet alltid innsatsen, enten det var i spill eller med det han brakte med seg til gode lag. Når vi avtalte å møtes for øl og litt snack hadde han vært innom både Fenaknoken og en ostebutikk for å bringe overflod til laget. For ham var dette naturlig, for oss andre var det fantastisk, men kanskje litt «over the top». I det første møtet med Carl Emil tilbød Per glatt å låne bort hytta. Det romslige huset på Nordberg har mange rom, men også mange beboere. I en periode var det fornøyelig å høre status for hvem som var i herberget i dag. Kredittverdighet og sosial status var ikke nødvendigvis noe kriterium for å få losji. Den hjelpsomme Per tok gjerne også et årlig tak for hjelpe Carl Emil med å bli kvitt overskudd av juleøl. Mellom fysiske treff kom det stadig meldinger via SMS der vi måtte være spesielt innsatt eller oppmerksomme for å få med oss innholdet. Den kryptiske Per hadde betraktninger om mangt og mye og innholdet var ikke alltid like lett å tolke slik han kanskje hadde tenkt det, men uansett om vi fikk tolket alt eller det halve var det til stor munterhet og fine lyspunkt i hverdagen. Meldingen kunne være i fysiske møter eller i form av SMS. De var gjerne sendt godt etter at de fleste hadde funnet nattesøvnen. En SMS kunne f.eks. være om Elling som funderte over hvem som hadde ligget våken hele natten for å pønske ut hvilken fasong kumlokkene skulle ha En SMS som ofte kom inneholdt bilder av skispor, gjerne uten noe tekst. Per snakket gjerne om idrett og da spesielt om ski og langrenn. Et nabolag der friluftsliv og idrett hadde et vesentlig fokus var viktig for Per da familien valgte å bosette seg på Nordberg. Vi naboer har i en periode hatt årlige familieturer der alpine øvelser har vært sentrale. Han var klar på at han heller hadde tatt en tur på langrennsski fra hytta ved Spåtind, men ville ikke gå glipp av det sosiale ved at familiene hadde det fint sammen og knyttet nære bånd med slalomski på beina. Den familiekjære Per var opptatt av at familien skulle ha det fint og være en del av et nabo-fellesskap. Per hadde mange jern i ilden og derfor var det ikke alltid han fikk med detaljer knyttet til bestillingene når vi skulle på tur- eller hadde tid til å kopiere opplegget vi trodde vi var enige om. Familien Sølvberg kunne derfor ende opp med litt egne variasjoner. Som å ende opp på ett snasent hotell i Verbier der vi andre bodde i felles leilighet - hotellets basseng ble en slager for de yngre. Eller at det ble kjøpt billetter til feil tog slik at hele familien ble kastet av toget på et mindre sentralt sted i Italia. Dette var noen bilder på at Per ikke var så opptatt av det han betraktet som bagateller og som mindre viktig. Alt ordner seg. Per kom gjerne en dag seinere eller måtte dra en dag før for å rekke jobboppgaver. Per var et arbeidsjern og hadde en arbeidsmoral få forunt å ha. Per likte de fleste, men unnasluntrere var noe han kunne snakke seg varm om. Det var heller regelen enn unntaket at Per gikk over i kontormudus når vi andre gikk til sengs. Dette kunne skje enten vi var på en kortere overnattingstur eller på lengre fellesturer. Nattarbeidet la ingen demper på neste dag. Per var en lokalpatriot, en Førdepatriot og en Nordbergpatriot begge var viktige og ble framsnakket. På Nordberg viste alle at det var Per som holdt vegetasjonen i Damefallet i sjakk. Å overta dette blir som å hoppe etter Wirkola. I den siste tiden gikk han turer i nabolaget også på dagtid. Her inviterte den sosiale og omgjengelige Per gjerne med seg folk han traff hjem til kaffe og en prat. Per var sterk både fysisk og psykisk. Vi har vært imponert over humøret og måten han har levd med sykdommen i flere år. Aldri et negativt ord og han snakket ikke gjerne om sykdom. Alltid nye prosjekter, forslag til nye turer og treff. Alltid opptatt av hva han kunne, hva som skulle skje, hva vi kunne finne på. Siste forslag, for et par uker siden, var en tur med Ofotbanen! Lege Mons sine forsiktige formaninger om at det i hans tilstand ikke var så lurt å jobbe 200% eller at det var lov å ta en dag fri etter cellegift i hvert fall samme dag som cellegift var tatt ble tatt som gode råd, men det passet ikke ham. Selv om vi så at han stadig ble dårligere og vi forstod at alle hans ønsker om nye aktiviteter neppe lot seg gjennomføre kunne vi ikke tillate oss å ikke være positive alltid se framover slik han gjorde. Hans humør var uslitelig. I forbindelse med en nabosamling på Grefsenåsen restaurant i anledning Pers 50 årsdag var det noen som hadde reagert på den gode stemningen. De mente at Per kjørte i fylla og ringte politiet som ankom i fin stil med flotte blålys. Per hadde ikke kjørt i fylla. Han hadde derimot ikke fått med at bilen skulle hatt EU kontroll. Bilskiltene ble tatt og Per og Ulrika måtte ta seg hjem på alternativt vis. Strevsomt og irriterende. Per syntes dette var unødvendig og kjedelig, men samtidig også krydder i hverdagen. Bil har aldri vært et interesseområde. Da den godt brukte røde bilen, arvet etter bror, tok kvelden spaserte han ned til nærmeste bilforhandler den lokale Mercedesforhandleren og kjøpte ny bil. På spørsmål fra Kåre om hva han hadde kjøpt var svaret en sølvgrå en. Da denne sølvgrå bilen senere brant i Hamborgveien ble dette tatt med stoisk ro. Som tidligere nevnt, Per var ikke så opptatt av det han betraktet som bagateller og som mindre viktig. Vi vil savne deg Per, din raushet, din åpenhet, ditt humør, dine kryptiske meldinger, din kunnskap: Nabolaget har mistet en gledesspreder en som tok kontakt og fikk andre til å føle seg sett og vel. Vi har mistet en god venn. Takk Per. Takk for den du var og det du gav. Vi vil alltid være her for din familie, Ulrika, Anders og Andrea

Takk for at vi fikk lov til å bli kjent med deg Per. Hvil i fred

Takk for gode minner ! Kvil i fred ! ️

Kjære Per Takk for alle dei gode minna vi har hatt sammen gjennom mange år. Vil savne deg masse. Du var en person som alltid tok vare på dine venner. Du vil aldri bli glemt, Lyser fred over ditt minne, min gode venn. Mine varmeste tanker til din kone Ulrika, barn dine Anders og Andrea, Arnhild og Anders og dine søsken.️