Hans-Arnt Skjølberg

Kjære vennen min. Din siste ferd har begynt og jeg vil sende med deg mine siste ord: (og jeg ikke har helse til å være tilstede ved din båre i dag). For noen innholdsrike, givende og morsomme år vi har hatt du og jeg. Nesten som fra en roman så var det bondejenta som traff Bymannen på tur i Italia! Jeg falt for de blå og snille øynene dine og så ble dine øyne store da du skjønte at du hadde truffet ei ekte bygdejente. For det var jo du som åpnet øynene mine for at det var en verden utenfor Blakerbygda. Stundom satt det nok litt langt inne at vi stadig skulle sjekke inn på Utland på Gardermoen hvor billetten viste vei til både New York og Paris og ikke minst til ditt elskede Frankrike med det gode liv i Nice og de franske viner. En verden så fin og det var så godt å se hvordan du nøt hvert eneste øyeblikk! Så rart, men så sant, at du da stadig ønsket deg en tur til meg på Blaker, og jeg glemmer ikke kommentaren din da du banket på døra mi og ropte ut «bor det folk her?» Likeledes da jeg spurte om vi skulle gå på tur var ditt måpende spørsmål «Hvor da?» Mine barn og barnebarn var også veldig glade i deg, alle elsket vi dine ordspill og vittigheter. Mitt yngste barnebarn kalte deg bestefar, dine gode øyne og lune fremferd fanget jo henne. Siste sommeren med deg ble tross dine plager fin for oss og det syntes at du trivdes i lag med dem. På min gebursdag i midten av august, satt vi lenge i solen og så utover Glomma og du nøt din dessert. Lite visste vi hva som skulle komme. Det ble et tungt farvel, men i takknemlighet på Radiumhospitalet. Takk kjære, for alle engasjerende diskusjoner, hyggelige middager og reiser sammen med deg. Jeg og mine lyser Fred over ditt gode minne og vil alltid tenke på deg når jeg hører Chet Baker synge «My Funny Valentine» - som du betaget meg med med din sangstemme Blaker, oktober 2022 Turid Elisabeth, Elin, Toralf, Jørgen og Ronja

Hvil i fred. Du var en fantastisk flott menneske. Takk for koselige og fine stunder vi hadde sammen.

RIP Hans - fra alle darts venner 🎯

Det tynnes ut blant oss som sto oppstilt 21. august 1950 foran Mosjøen folkeskole i påvente av å bli oppropt til livets førte skoletime. Hans-Arnt ble senere en god venn i alle år. Det tynnes ut i de tre avgangsklassene 1957 som senere spredte seg ut over norgeskartet. Men der enkelte som Hans-Arnt og jeg, aldri mistet kontakten. De gode minnene lever fortsatt. Min dypeste medfølelse til familien..

Kondolerer til familien