Haldis Josefine Grønli

Kjære mormor og mamma!
Du har jo alltid vært i livet vårt og det blir veldig tomt å fortsette uten deg.
Men vi visste jo at en dag måtte det komme.
Du har jo alltid vært en rollemodell på flere måter. Ikke alltid like lett å leve opp til
Din sporty side, ingen har vel gått så mye på ski, løpt maraton og ikke minst gått så mange spaserturer som deg. Men det har du jo hatt igjen for på dine eldre dager.
På ski i sitt 91. år er ikke mange forunt. Og på Lillohjemmet der du bodde de siste årene, så du ofte ditt snitt til å stikke ut på tur, til stor fortvilelse for pleierne Du repliserte kjapt når du ble innhentet av en heseblesende pleier: DU må trene mer!
Din elegante side, alltid stilig pyntet og klar til selskapeligheter. Divaen i familien
Hjem fra en bursdag var alltid spørsmålet: Når er neste bursdag
De siste årene begynte du å slite litt med hukommelsen , men du var smart nok til å spøke det litt kokett vekk med ordene: jeg begynner visst å bli litt glemsk
Det blir et veldig tomrom etter deg, alt vi har gjort sammen må vi nå gjøre alene, men som vi var enige om er det viktig å holde på tradisjonene «same prosedure»

Trøsten er at du nå har fått fred og får hvile sammen med pappa.
Takk for alt du har vært både for Adil og meg

Klem Adil og Anne Karin️

Kjære Haldis. Du var alltid glad i å treffe mennesker og du hadde mye glede og spre rundt deg. Jeg har kjent deg helt siden jeg var liten gutt og dere kom på besøk hos mor og far titt og ofte. Vi har hatt mye å snakke om hver gang vi har møttes. "Har du hørt noe fra familien i nord" pleide du alltid å spørre om, særlig hvis vi hadde vært i Beiarn. Du var jo glad i marka og ski som meg og vi delte gjerne opplevelser vi hadde på turene. I de siste årene har vi jo vært så heldige å treffes på årlig fest hvor vi har fått plass ved siden av hverandre og delt mange gode samtaler. Du har vært heldig og leve et rikt og langt liv og nå fortjener du virkelig og få fri. Hvil i fred Haldis

Min svigermor i snart 30 år, utrolig sprek og oppegående, alltid hyggelig, alltid blid, dessverre hørte du litt dårlig, så det ble litt roping. I skiløypa bare forsvant du avgårde, og startet på ny runde, mens jeg hoppet av utenfor hytta. Du var så selskaps-syk, at det kunne bli plagsomt, på 80 årsdagen ble kl 0200 og vi måtte geleide dere siste fine fruer ut av lokalet, slik at det kunne overleveres.
Når du skulle ut å reise kom nervene, det plaget deg voldsomt selvom du bare skulle være med på hytta.
På vei til Italia tok det helt av når vi hadde mellomlanding i Nederland. Du ble så syk at du ble nektet videre reise til Italia, så dermed måtte vi andre stå igjen også. I oppstandelsen ble passene våres med flyet til Italia, mens vi måtte på hotell til dagen etter, da ble du sendt tilbake og vi fikk reise videre etter å ha vært på ambassaden å fått nødpass. Har mange herlige og artige stunder sammen med deg.
Savner deg, men er tross alt glad du får sove etter å ha vært aktiv i 98 år.
Mvh Geir (svigersønn)