Egil Dyvik

Kjære Egil Tusen takk for alle fine minner vi har hatt sammen, jeg vil aldri glemme deg ️

Kjære Egil
Takk for alle årene jeg har kjent deg. Mange morsomme historier og minner om deg.
Dette skjedde så alt for tidlig. Hvil i fred.
Du blir aldri glemt, snille Egil.

Minneord for Egil Dyvik.

Dere kjente alle Egil og vet at han var opptatt av motorer og ting på hjul. Det startet med mopeder, fortsatte med motorsykkel og gikk etterhvert over til biler. Det storebror Egil gjorde ville også lillebror Ove gjøre, helst samtidig.
De to lagde seg crossbane i hagen til naboene, da huset ble solgt og ingen var raske nok til å flytte inn.
Foreldrenes dere så det, men de visste nok ikke at mens de var på camping om sommeren kjørte gutta mopedene sine inn i stua for å ha mekkeverksted der.

Egil fikk etterhvert lov til å bruke brygghuset i kjelleren som mekkeverksted for motorsykler. Det var ikke helt uproblematisk, for han var veldig redd for edderkopper - og det var mange av dem i det gamle brygghuset. Lillesøster Nina ble flere ganger hentet for å fjerne uhyrene før han skulle ned å mekke!
Mekkeverkstedet hans ble samlingspunkt for kompisene, og hver ettermiddag hang de der for å mekke sammen.
Det å få en tung motorsykkel opp ei bratt kjellertrapp er ikke enkelt, men Egil visste råd: han la en planke i trappa, rusa opp motoren på sykkelen og løp den opp og ut kjellerlemmen i ren Easy-Rider-stil!

I Nandrups vei var foreldrene på camping i helgene, da gutta ble store ville de ikke være med og huset ble et naturlig sted å samle kompisene før de gikk på fest. Og dit Egil skulle på fest, der skulle 3 år yngre Ove være med.
Av og til skulle de to passe Nina i helgen, og siden hun er 4 år yngre enn Ove og 7 år yngre enn Egil var det uaktuelt å ha henne med noe sted - hun ble oftest sendt opp til fru Torp i 2. etasje!

Familien Torp i 2. etasje hadde hytte på Nesbyen men ingen bil.
Dyvik i 1. etasje hadde bil og dermed ble løsningen at Egil og etterhvert Ove og Nina ble med Torp på seinsommerturer til Nesbyen. Pappa Per kjørte alle opp og hentet dem igjen og ungene koste seg på tur.
I Nesbyen ble Egil glad i å dra på fisketurer. Da han var tenåring ville han gjerne dra til Nesbyen for å fiske sammen med to kompiser, men her satte mamma Berit foten ned, for tre gutter på tur kunne fort bli til at en ble holdt utenfor. Løsningen ble å ta med lillebror.
Om det ble så mye fisk er det ingen som vet, for guttene hadde kjøpt seg hver sin pipe og var nok mest opptatte av at de skulle røyke.

Egil dro ikke på store utenlandsferier, men en gang i året lånte han hytta til Kirsten Torp på Geilo og tok med seg 3-4 kompiser og dro på fisketur. De hadde med seg fiskeutstyr, men de fisket nok ikke hver dag. De kunne nok surre og røyke en del og ved en anledning brant de hull i en duk som lå på bordet. De var ikke snauere enn at de dro på Husfliden på Geilo med den ødelagte duken under armen og kom tilbake med en ny som var maken!
På sitt vis rydda de opp etter seg, de skulle jo tilbake neste år.

Egil gikk på Elvebakken skole på linje for maskin og mekanikk og da han fikk seg bil ble bilinteresse vekket og la grunnlaget for hele hans yrkesliv.
På Skøyen Autoco ble han tatt ut til å være med på en tur til New York og besøke noen bilfirmaer. Problemet med å reise over Atlanteren og representere var at Egil hadde mest kjeledresser og ikke så mye pent tøy. Heldigvis for Egil hadde lillebror masse pent i skapet sitt, og han var dessuten i militæret!
Og da Ove kom hjem fra NordNorge hadde klærne hans vært en tur i USA.

Egil var opptatt av sport.
Da han var guttunge lå han på gulvet foran TVn og noterte rundetider på skøyteløp mens pappa så på sportsrevyen. Han hadde lengdeløpsskøyter og med disse gikk han på kunstisen på Valle Hovin.
Etterhvert ble det sport på TV som tok over, han var opptatt av alpint, langrenn og sykkel. Men han delte aldri min interesse for skiskyting. Sykkelløp var den aller største interessen og han fikk med seg innspurten på Tour of Norway en av de siste dagene her på Ullern helsehus.

Egil var glad i øl og røyk og han likte å ta seg en fest i helgene, men han stilte alltid på jobb på mandag. Han var opptatt av jobben sin, var pliktoppfyllende, nesten aldri syk og aldri borte uten grunn. I leiligheten hans sto en utmerkelse med påskriften «årets forbilde» fra en av hans arbeidsgivere; Holmlia Bilverksted.
Egil var litt uheldig med arbeidsgiverne sine, han jobbet på to verksteder som gikk konkurs og måtte flere ganger ut og leite ny jobb.

Etter å ha stått på harde verkstedgulv hver dag i 45 år fikk han problemer med beina. Han ble delvis sykmeldt for ett år siden og trodde selv at han snart var tilbake i full jobb igjen. Dessverre ble problemene bare større og i oktober i fjor ble han helt sykmeldt.
Det var starten på slutten.
Alt for mye ledig tid og stadig mere smerter i kroppen og beina gjorde at han drakk mye mer enn før og problemene bare vokste.
17. mai valgte han å ringe 113 og ble lagt inn på Ullevål sykehus.
Etter ei ukes tid var han stabil og ble overført til Ullern helsehus.
Uten forvarsel ble han svært svekket og natt til lørdag 3. juni stanset hjertet for godt.

Egil ble 65 år og tre dager gammel.
Vi lyser fred over hans minne.

Mange gode minner. Hvil i fred, kjære Egil

Takk for gode år som arbeids kollega og venn og senere som svoger Uten deg hadde jeg aldri møtt Nina Du vil alltid bli husket

Tusen takk for mange fine år Egil. Du var snill og hjelpsom mot alle og sa aldri nei. Dette er så trist.
Vi vil alltid savne deg